Bloggpost 2. I denne bloggposten vil jeg presentere boka jeg skal jobbe med i uka som kommer på 2. trinn:

«Gull-rot» av Kari Sverdrup og Jens Kristensen.

Forsida viser Tomas på toppen av en kjempegulrot sammen med katten Marona. Tittelen «Gull-rot» står inne i et slags banner, som kan gi et hint om en slags medalje? Er staveferdighetene til 2. klassingene så stor at de vil se at bildet og tittelen uttrykker to forskjellige ting?

Denne billedboka er et godt eksempel på en ikonotekst, hvor bilder og tekst forteller historien sammen. Harald Nordberg drøfter virkemidlene til den moderne bildeboka i sin artikkel «Når bilde og tekst forteller sammen» (Nordberg 2001). Han peker på utviklingen fra den illustrerte barneboka og bildebøker hvor bildene bare understøttet teksten, fram mot bildebøker hvor bilder og tekst hver for seg gir ulike dimensjoner til historien. Denne siste kategorien bildebøker har likeverd mellom tekst og bilde. Her veksler bilde og tekst om å fortelle historien og holder seg stort sett til det området det mestrer best. Her er det et vell av muligheter: Bildetekst (bildene) og verbaltekst kan samarbeide/kommentere hverandre eller de kan utvide hverandre. De kan forberede hverandre, for eksempel på den måten at et bilde kan gi et hint om noe vi får vite senere i teksten. Bilde og tekst kan også gi hverandre tyngde, kontraster mm. Bilde og tekst kan veksle mellom å skape tid seg i mellom. Noen ganger kan bildene beskrive at tiden går og andre ganger kan teksten forsinke tiden gjennom å knytte mye tekst til et bilde.

I «Gull-rot» forteller teksten en kronologisk historie. Teksten forteller om hovedpersonen, Tomas, som er på sommerferie hos Bestemor, Bestefar og katten Marona. På en handletur besøker Tomas fiskehandleren for å kjøpe flyndre, slakteren for å kjøpe kylling og aviskiosken for å kjøpe avisa. Bakeren går han forbi, fordi Bestemor baker verdens beste kaker. Bestefar dyrker en diger gulrot som vinner førstepremie i en konkurranse. Her har vi koblingen mellom gull-rot og gulrot. Men det skjer noe rart med huden til bestefar! Bestefar sover til og med i grønnsakhagen, og så skjer det merkelige at han forsvinner rett før konkurransen, bare kjempegulrota er igjen i hagen! Tomas lesser den kjempestore gulrota på trillebåren og gir seg i vei til konkurransen, men fristes til å bytte bort gulrota av både slakteren, fiskeren og avisselgeren. Ser vi paralleller til eventyret her? Gulrota vinner førstepremie, som sagt, men på veien hjem vil gjerne bakeren ha premiegulrota for å bake verdens beste gulrotkake. Det er det lett å si nei til, for bestemor baker verdens beste gulrotkake etter Tomas sin mening. Slutten er like fantastisk som overraskende!

Bildene i boka forteller en historie for seg. De er ofte tegnet i fugleperspektiv, noe som gir en slags drømme-stemning. Tegningene av personene har elementer av uvirkelighet, med overdimensjonerte hoder som fremstår som tildels livløse og litt groteske dukkemasker, men med livfulle øyne. En skikkelig kontrast som gir et helt spesielt uttrykk! Hender og føtter er tegnet bittesmå og ligner små, svarte klør, litt skummelt. Tegningene gir dramatikk til fortellingen. Dommerne i konkurransen har øyne som ser blinde ut, hva skal vi slutte av det? Katten ser hårløs ut og mangler de karakteristiske værhårene, og har i tillegg hoggtenner som en løve, men teksten sier at Marona er verdens fineste katt! Og Tomas koser med den, så vi skjønner at det er hans mening.

Noen ganger antyder teksten noe som bildene forteller mer om, men som er avhengig av skikkelig gransking av bildene og refleksjon rundt det vi ser for å skape mening. For eksempel huden til bestefar: Noe rart skjer, sier teksten, bildet forteller mer, men det er ikke så lett å oppdage med en gang. Ofte er det bildene som beskriver personene, teksten sier ingenting. Det gjelder for eksempel «fristerne». Avisselgeren har munn som et stort hull – er det fordi han sluker hva som helst? Bakeren ser svært grisk og lumsk ut, med plirende øyne bak brillene og en slesk munn som et grin, uten hake. Bildene utdyper også Tomas sin reaksjon på disse litt skumle fristerne, som smiler til ham: han er ikke redd, men nokså bestemt. I tillegg til historien om Tomas og besteforeldrene, forteller bildene parallelle historier om katten Marona, små insekter og om en «gulrotmus». Gulrotmusa har nese som en gulrot og hvit, myk kaninpels – som en rund, hvit dott man fristes til å klappe, som en liten sky; hun ser sitt snitt til å ta små biter av omtrent alle gulrøttene i hele historien. Musa er tydeligvis ikke redd for Marona, som ikke liker gulrøtter. Er det derfor Marona ikke går på jakt etter musa? En liten edderkopp og en mygg har en liten konkurranse gående og to små marihøner forelsker seg og får tre små marihønebarn. At disse små detaljene også forteller en historie, ser man ikke ved første øyekast, man må bla i boka noen ganger før det trer fram.

Det blir spennende å se hvordan barna tolker bildene, hvordan deres bakgrunnskunnskap gir liv til tolkingen. Her kan læreren muligens hjelpe til med å sette ord på det de prøver å uttrykke, men man må passe seg så tolkingen holdes på et nivå som ungene fatter ved hjelp av sine egne begreper og erfaringsverden.

Litteratur:

Nordberg, Harald (2001) i: Goga, Nina og Mjør, Ingeborg (red.) (2001): Møte mellom ord og bilde: En antologi om bildebøker. Oslo, Cappelen akademisk forlag.