fredag 29. oktober 2010

Bloggpost 5.

2 .økt med høytlesing. Torsdag 27.10.2010


I dag starter vi faktisk helt forfra igjen med høytlesingen. En elev har vært syk, og elevene har lyst til at jeg skal starte forfra for ham. Jeg skjønner at de gjerne vil høre det om igjen selv, også, så det er tydelig at de har en opplevelse med boka. Vi stopper hver gang Tomas møter en ny person som vil at han skal bytte kjempegulrota i noe annet. Elevene forespeiler hvem han vil møte neste gang, og tenker straks på de personene vi ble introdusert for tidligere i boka, slakteren, avismannen og fiskehandleren. De har moro av å gjette og kan nesten ikke vente til jeg blar om og avslører hvem som har rett. Her ser vi at hintene boka gir om at Tomas vil møte flere, motiverer til å ville lese videre og gjør barna nysgjerrige på innholdet. Å forutsi innholdet er som sagt noe man også gjør undrveis i lesinga. De gransker bildene og er enige om at katten Marona har spist verdens flateste flyndre, den fiskehandleren ville bytte bort.

På nest siste side, der de har buksert kjempegulrota inn i huset, begynner Bestemor å lure... Hun stryker på gulrota og elevene utfordres til å forklare hva hun lurer på. Her kunne vi brukt dubleringsteknikken for å beskrive Bestemors tanker, men vi samtaler istedet. «Hun lurer på om Bestefar er inni gulrota», «hun synes det kjennes ut som Bestefars hud», sier elevene. Det må være slik! Vi leser ferdig og elevene liker slutten godt. Den ble slik de hadde trodd: Bestefar var virkelig inni gulrota. De legger merke til at Bestefar ikke spiser gulrøtter lenger, og tror det er fordi han ikke vil bli til en gulrot igjen. På spørsmål om man kan bli til en gulrot hvis man bare spiser gulrøtter, flirer de. Nei, det er bare i boka, det. Vi får en fin samtale om fantasi og fakta.

Dansken Birthe Sørensen snakker om lærertekst, elevtekst og fellestekst. Både lærer og elever har sin tolking og sammen skaper de en fellestekst, som er flyktig og varierer med hver lesesituasjon og den sosiale konteksten. Målet for litteraturarbeidet er å skape en slik fellestekst, en utvidet og beriket tekstforståelse ved at en får innblikk i andres tolkinger. (Bjørkeng 2009:305). Gjennom at elevene merker seg ulike detaljer ved bildene og teksten og får anledning til å uttrykke dem muntlig sammen med de andre elevene, kommer vi fram til en felles forståelse av teksten, som kan være annerledes enn de enkelte innspillene, altså en felles tolking. Bjørkeng sier videre at når en når dette målet, er opplevelsen ofte koblet med en sterk følelse av fellesskap. Det synes jeg å merke i gruppa, de er veldig med og gir uttrykk for at de deler oppfatningen.

Hvordan stiller en spørsmål til teksten? Denne bildeboka innbyr til å stille spørsmål om bildeteksten mer enn verbalteksten. Det er viktig å få til en dialog og invitere elevene til å bidra. Dialogen skal føre til refleksjon, undring og konstruksjon av kunnskap hos eleven. Læreren må stille åpne, reelle (autentiske) spørsmål og ta det som eleven kommer med opp i samtalen som grunnlag for nye spørsmål og tolkinger. På den måten blir eleven hørt og sett, og kjenner at det han kommer med har verdi. (Bjørkeng 2009:306). Spørsmål av typen: Hva skjer på bildet her? Hva tror du det betyr at katten har et fiskeskjelett i munnen? er åpne spørsmål som innbyr til ulike tolkinger.

Oppfattet elevene de parallelle historiene? Jeg spurte dem om det var med noen i boka som vi ikke hørte om i teksten, og da nevnte de alle sidefigurene. For å oppfatte historiene deres, måtte vi bla i boka «som detektiver» og finne ut hvor de var og hva de gjorde. Først snakket vi litt om hva vi visste og hadde sett, og så sjekket vi om det var slik. Seks-sjuåringene er umiddelbare, merker seg mange detaljer i bildene som de kommenterer og har oppfatninger om, og får reaksjoner fra de andre som kanskje oppfatter det annerledes. De har kanskje et litt annet perspektiv på tingene enn den voksne læreren, så det er viktig å være åpen for deres oppfatninger. Samtidig skal vi ikke la anledningen gå fra oss til å lære elevene noe nytt, så det er en balansegang.

Litteratur:

Bjørkeng, Peer Harry (2009): Klassesamtalen om litteratur – lærerens rolle, i Smidt, Jon (red.): Norskdidaktikk – ei grunnbok. Universitetsforlaget A/S, Oslo.

2 kommentarer:

  1. Hei igjen!
    I dag har jeg hatt bloggen din åpen hos meg ganske lenge, for å skrive
    en kommentar til den forrige bloggposten din. Da jeg etter "innleggelsen" skulle dobbelsjekke at kommentaren min var på bloggen din, så jeg at du hadde lagt inn dette innlegget i mellomtiden... Nå lærte jeg noe nytt om det å skrive blogg. :-)

    Det virker forresten som at ungene klarte å holde fokus i hele timen i dag. Så flott!Lykke til videre!

    SvarSlett
  2. Hei!
    Ja, jeg leste det du kommenterte etter første økt. Elevene var virkelig oppslukt av boka, og det fungerte helt fint å bruke bare billedboka. De satt tett inntil meg på gulvet og benker, og jeg var nøye med at alle fikk se. Jeg hadde ikke noen kopi av teksten, men fikk til å lese ved å holde boka litt bak, slik at elevene så bildene hele tiden. Må innrøme at jeg hadde lest teksten noen ganger, så den var godt kjent. Det som er så artig med denne boka, er at bildene er så fantasifulle, og ved å oppfordre dem til å granske bildene undeveis og dessuten stilles spørsmål til bildene, holdes engasjementet oppe.

    Du har helt rett, normalt holder ikke andreklassingene i 45 minutter, men det at det var en dialog underveis, gjorde dem aktive, tror jeg.

    SvarSlett