Bloggpost 2. I denne bloggposten vil jeg presentere boka jeg skal jobbe med i uka som kommer på 2. trinn:

«Gull-rot» av Kari Sverdrup og Jens Kristensen.

Forsida viser Tomas på toppen av en kjempegulrot sammen med katten Marona. Tittelen «Gull-rot» står inne i et slags banner, som kan gi et hint om en slags medalje? Er staveferdighetene til 2. klassingene så stor at de vil se at bildet og tittelen uttrykker to forskjellige ting?

Denne billedboka er et godt eksempel på en ikonotekst, hvor bilder og tekst forteller historien sammen. Harald Nordberg drøfter virkemidlene til den moderne bildeboka i sin artikkel «Når bilde og tekst forteller sammen» (Nordberg 2001). Han peker på utviklingen fra den illustrerte barneboka og bildebøker hvor bildene bare understøttet teksten, fram mot bildebøker hvor bilder og tekst hver for seg gir ulike dimensjoner til historien. Denne siste kategorien bildebøker har likeverd mellom tekst og bilde. Her veksler bilde og tekst om å fortelle historien og holder seg stort sett til det området det mestrer best. Her er det et vell av muligheter: Bildetekst (bildene) og verbaltekst kan samarbeide/kommentere hverandre eller de kan utvide hverandre. De kan forberede hverandre, for eksempel på den måten at et bilde kan gi et hint om noe vi får vite senere i teksten. Bilde og tekst kan også gi hverandre tyngde, kontraster mm. Bilde og tekst kan veksle mellom å skape tid seg i mellom. Noen ganger kan bildene beskrive at tiden går og andre ganger kan teksten forsinke tiden gjennom å knytte mye tekst til et bilde.

I «Gull-rot» forteller teksten en kronologisk historie. Teksten forteller om hovedpersonen, Tomas, som er på sommerferie hos Bestemor, Bestefar og katten Marona. På en handletur besøker Tomas fiskehandleren for å kjøpe flyndre, slakteren for å kjøpe kylling og aviskiosken for å kjøpe avisa. Bakeren går han forbi, fordi Bestemor baker verdens beste kaker. Bestefar dyrker en diger gulrot som vinner førstepremie i en konkurranse. Her har vi koblingen mellom gull-rot og gulrot. Men det skjer noe rart med huden til bestefar! Bestefar sover til og med i grønnsakhagen, og så skjer det merkelige at han forsvinner rett før konkurransen, bare kjempegulrota er igjen i hagen! Tomas lesser den kjempestore gulrota på trillebåren og gir seg i vei til konkurransen, men fristes til å bytte bort gulrota av både slakteren, fiskeren og avisselgeren. Ser vi paralleller til eventyret her? Gulrota vinner førstepremie, som sagt, men på veien hjem vil gjerne bakeren ha premiegulrota for å bake verdens beste gulrotkake. Det er det lett å si nei til, for bestemor baker verdens beste gulrotkake etter Tomas sin mening. Slutten er like fantastisk som overraskende!

Bildene i boka forteller en historie for seg. De er ofte tegnet i fugleperspektiv, noe som gir en slags drømme-stemning. Tegningene av personene har elementer av uvirkelighet, med overdimensjonerte hoder som fremstår som tildels livløse og litt groteske dukkemasker, men med livfulle øyne. En skikkelig kontrast som gir et helt spesielt uttrykk! Hender og føtter er tegnet bittesmå og ligner små, svarte klør, litt skummelt. Tegningene gir dramatikk til fortellingen. Dommerne i konkurransen har øyne som ser blinde ut, hva skal vi slutte av det? Katten ser hårløs ut og mangler de karakteristiske værhårene, og har i tillegg hoggtenner som en løve, men teksten sier at Marona er verdens fineste katt! Og Tomas koser med den, så vi skjønner at det er hans mening.

Noen ganger antyder teksten noe som bildene forteller mer om, men som er avhengig av skikkelig gransking av bildene og refleksjon rundt det vi ser for å skape mening. For eksempel huden til bestefar: Noe rart skjer, sier teksten, bildet forteller mer, men det er ikke så lett å oppdage med en gang. Ofte er det bildene som beskriver personene, teksten sier ingenting. Det gjelder for eksempel «fristerne». Avisselgeren har munn som et stort hull – er det fordi han sluker hva som helst? Bakeren ser svært grisk og lumsk ut, med plirende øyne bak brillene og en slesk munn som et grin, uten hake. Bildene utdyper også Tomas sin reaksjon på disse litt skumle fristerne, som smiler til ham: han er ikke redd, men nokså bestemt. I tillegg til historien om Tomas og besteforeldrene, forteller bildene parallelle historier om katten Marona, små insekter og om en «gulrotmus». Gulrotmusa har nese som en gulrot og hvit, myk kaninpels – som en rund, hvit dott man fristes til å klappe, som en liten sky; hun ser sitt snitt til å ta små biter av omtrent alle gulrøttene i hele historien. Musa er tydeligvis ikke redd for Marona, som ikke liker gulrøtter. Er det derfor Marona ikke går på jakt etter musa? En liten edderkopp og en mygg har en liten konkurranse gående og to små marihøner forelsker seg og får tre små marihønebarn. At disse små detaljene også forteller en historie, ser man ikke ved første øyekast, man må bla i boka noen ganger før det trer fram.

Det blir spennende å se hvordan barna tolker bildene, hvordan deres bakgrunnskunnskap gir liv til tolkingen. Her kan læreren muligens hjelpe til med å sette ord på det de prøver å uttrykke, men man må passe seg så tolkingen holdes på et nivå som ungene fatter ved hjelp av sine egne begreper og erfaringsverden.

Litteratur:

Nordberg, Harald (2001) i: Goga, Nina og Mjør, Ingeborg (red.) (2001): Møte mellom ord og bilde: En antologi om bildebøker. Oslo, Cappelen akademisk forlag.

BLOGGPOST 1. LESELYSTAKSJON!

Leseprosjekt – det er høst, og de fleste skolene er i gang med en form for dette. Det er vi på 2. trinn på Lade skole også. I denne bloggen vil jeg fortelle litt om den pågående leseaksjonen og temaet for mitt bloggprosjekt, som blir litteraturformidling gjennom høytlesing. Jeg har som mål å ta i bruk lesestrategier som passer for 2. klassingene og bruke konkrete arbeidsmåter for å fremme forståelsen av boka.

Målene for vår Leselystaksjon har vært at elevene skal oppleve variert barnelitteratur på skolen og hjemme, og at foreldrene skal ha fokus på høytlesing ved å lese for barna, helst hver dag. Litteraturopplevelsen og forståelsen skal bearbeides gjennom drama, tegning, skriving og muntlig framføring på skolen. Andre elementer er bruk av lesestrategier, litteratursamtale, lesestopp, lesekort, bokorm, bokmeldinger og bokpresentasjon, samt utstilling av barnas arbeider.

Vi har hatt prosjekt rundt to billedbøker så langt, Flekkmonstret bygger harefelle og Tor og traktoren.

 Først snakket vi om målet med lesinga, som var å oppleve.

Vi brukte drama som innfallsport til denne boka, hvor både elever og lærer fikk prøve seg som flekkmonster. Ut fra det fikk elevene tegne og skrive om sitt eget monster og lese opp og vise for de andre. Siden brukte vi førlesingsstrategier, som å bruke tittel og bilde til å gjette hva boka handlet om, og utdype bakgrunnskunnskapen rundt både dyr og feller. Så leste vi boka og stoppet opp underveis og snakket om det vi hadde lest. Etterpå skrev vi bokmelding og noen rakk også å tegne og skrive om hvordan de ville lage sine egne vennefeller.

 

Målet med lesinga av denne boka, var også å oppleve og kose oss. Men her passet det også å lære litt om yrker, så vi startet med å snakke om det . Alle ville fortelle om foreldrenes yrker, men ganske mange hadde det ikke helt klart! Så brukte vi tittel og bilde til å tenke på hva boka kunne handle om. Denne boka er som en detektiv-historie, så vi stoppet opp for hvert nytt spor som ble avslørt og gjettet på hva slags yrke eieren av traktoren kunne ha. Tor prøver nemlig å finne eieren til traktoren som står foran do! Det ble veldig spennende og engasjmentet var stort! Etterpå fikk alle velge et yrke og tegne og skrive om det. Så hadde vi miming av yrker, moro. Bokmelding, hvor de fortalte om boka og hva de likte best, skrev vi også.

Elevenes arbeider har vi hengt opp i garderobe og klasserom slik at foreldrene får se på det.

Så var det bloggprosjektet mitt. I dag har jeg vært på biblioteket for å låne en ny billedbok som jeg skal blogge rundt. Jeg hadde sett for meg en av bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus. Ikke en bok var å oppdrive på biblioteket i Trondheim sentrum, alt var utlånt til en skole som skulle ha besøk av Svein Nyhus! Ergerlig. Siden tiden er knapp, og jeg må begynne planleggingen i dag, valgte jeg å låne tre eksemplarer av boka "Gull-rot" av Kari Sverdrup og Jens Kristensen. Jeg har tenkt at alle tre gruppene på 2. trinnet skal få delta i prosjektet, slik som med de andre bøkene vi har lest, derfor tre eksemplarer.

Jeg har lest om boka i heftet "Bok i bruk", og der er det mange spennende eksempler på måter å arbeide med boka på. Eksemplene er fra 3. trinn, mine elever er på 2. trinn, men kanskje jeg skal bruke noe av det? Nå må jeg først lese boka og reflektere litt rundt den og kanskje lese på nytt om billedbøker? Dessuten se om jeg kan få noen ideer til i morgen.

Ny vri på problemstilling

Hvilke lesestrategier kan 2. klassinger ta i bruk? Hvordan undervise eksplisitt i noen lesestrategier ved bruk av metoden veiledet lesing?

Nå tror jeg endelig problemstilllingen er i boks og jeg er i gang med oppgaveskrivinga...

Problemstilling oppgave 1.

Jeg prøver meg med en ny formulering av problemstillinga:

Er metoden veiledet lesing egnet til å undervise eksplisitt i lesestrategier på 2. trinn?

Jeg er spent på kommentarer!

Problemstilling oppgave 1: Min praksis som leselærer

Jeg ønsker å ta utgangspunkt i en undervisningsøkt med veiledet lesing på 2. trinn. Det er tidlig i skoleåret og de fleste elevene befinner seg på det forberedende stadiet, «emergent readers» (Å lese for livet:51) og er på vei til å bli lesere på det tidlige stadiet (early readers).

Jeg vil kort beskrive hvilke kjennetegn som beskriver det nivået elevene befinner seg på og metoden veiledet lesing. Ut fra en valgt bok og en gruppe elever, vil jeg drøfte hvilke lesestrategier som det er naturlig å ta i bruk for å forberede lesinga og hvilke lesestrategier som kan benyttes underveis i lesinga. Jeg vil også drøfte hva slags muntlige og skriftlige aktivieteter elevene kan ta i bruk etterpå for å bearbeide teksten de har lest.

Å ta for seg hele praksisen min som leselærer er for bredt.  Jeg lurer på hva jeg skal velge å fokusere på.  Jeg jobber jo på andre trinn og elevene har knekket lesekoden, men er likevel ubehjelpelige lesere på litt ulike nivå.  Kanskje skal jeg ta for meg hvordan jeg vil ta tak i den fasen som elevene er i nå, nemlig hvordan bringe dem videre?  Hva gjør jeg i praksis med de ressursene vi har for å legge opp til en variert, tilpasset undervisning.  Hvilke omgivelser fysisk er mest inspirerende, hvordan legge opp til lesing og skriving hver dag, hvordan møte hver enkelts behov i praksis, f.eks. med veiledet lesing, hvordan bruke de timene vi har fått til tidlig innsats- lesekurs?  Og hva er et lesekurs?

 Dette kan jo bli veldig vidt igjen. Jeg må konsentrere meg om noe:  Veiledet lesing, lesing i samarbeid med hjemmet, klasserommet og lesing/skriving på skolen.  Altså hvordan jeg legger opp til å undevise for å bringe elevene videre. Hvilke teoretikere? Pressley, Smidt, for eksempel. Kulbrandstad, skjønt jeg kikket i boka og fant at det meste har jeg lest andre steder.

Hvordan bruke en blogg

Her kan jeg sprutskrive og lenke til andre sider, for eksempel Dagbladet